Selvkjørstudio

I de senere årene har IT-avdelingens Mediesenter hatt gående et prosjekt under tittelen «Selvkjørstudio».
Begrepet er hentet fra den tiden på 90-tallet da radiostudioene gikk fra å ha en programleder og en tekniker, til å ha teknikk som var så enkel å betjene at programlederene kunne avvikle hele sendingen selv.
Det var noe av det samme vi forsøkte å oppnå hos oss, da målet med et selvkjørstudio var at foreleserene selv skulle kunne spille inn og publisere en forelesning på egenhånd.

Fra å ha vært på prototype stadiet i en lengre periode ble en endelig versjon satt i drift i 2018, ved begge campuser. Erfaringene så langt er at studioene benyttes i større og større grad begge steder.

Hvorfor

Erfaringer fra opptak i TV-studio tilsa at mange av de opptakene vi gjorde kunne vært løst på en enklere måte. Ved å lage en selvbetjenings-løsning kunne man samtidig spare ressurser. Vi så også at vi ville få kapasitetsproblemer dersom samtlige av en økende mengde oppdrag skulle spilles inn på TV-studio.
I tillegg tenkte vi også at det å kunne holde på i ro og mak på egenhånd, uten at du skulle evalueres og kommenteres av andre, ville gi en lavere terskel for å «gå i studio». Dette er blitt bekreftet i ettertid av enkelte som kommenterer nettopp dette forholdet.

Suksessfaktorer

La oss starte med en rask oppsummering av det vi mener har vært viktige suksessfaktorer for løsningen:

• Mulighet for flere kamera-utsnitt. Dette åpner muligheten for et mer spennende sluttresultat. (Oppleves litt mer profesjonelt)
• Automatisk lagring og visning i Canvas. Det at læreren ikke trenger å tenke hvordan filen skal lagres eller overføres, oppleves meget brukervennlig. Opptaket er klar på «Mine videoer» i Canvas i det læreren er tilbake på kontoret.
• Brukervennlig og enkelt. Teknikken i rommet er veldig enkel å styre. Læreren føler seg også trygg i et «klasseroms-setting» som de allerede kjenner til.
• Automatisk innlogging ved hjelp av adgangskort er en funksjon som er planlagt. Da vil vi kunne fjerne manuell innskriving og øke brukervennlighet enda mer.

Hvordan

Rommet

Rommet er 4 x 3,6 meter med doble gipsvegger, og dobbel dør. På denne måten unngår man støy fra naborom, og folk som står utenfor døra og snakker. I taket er det en såkalt lyd-himling som består av ekstra tykke plater av støydempende materiale. På gulvet er det lagt teppefliser. Veggene er delvis dekket av lyddempende materiale for å dempe noe av romklangen.

Fargene er nøytrale slik at det kan passe til alle typer forelesninger.

Taklyset er fire stk dimbare ledpaneler på 6500 kelvin. Grunnen til denne høye fargetemperaturen er at lyset skal matche fargetemperaturen til Smart-skjermen som skal filmes. Hadde vi benyttet vanlig lys, kunne vi fort endt opp med at ansiktsfargen ble riktig mens hvitt på Smart-skjermen fremstod som blått.

På utsiden av studioet henger det et «Record» lysskilt, som tennes når det streames eller tas opp, for at ikke fremmede skal komme å forstyrre under selve opptaket.

Møbler

Foran foreleseren er det plassert et hev-senk-bord. Hev-senk er viktig da det er ønskelig å tilpasse høyden til høyden på den som foreleser. På bordet er det montert et touch-panel, hvor man logger inn, og starter streaming og/eller opptak. I tillegg har man et dokumentkamera og trådløs mus og tastatur tilgjengelig. All elektronikk er montert inne i et lite 19-tommers rack. Racket tar av for en del uønsket viftestøy.

Det er også innfelt et knappepanel med fire knapper for å kunne skifte kilde og utsnitt på kamera. Med litt trening lærer man seg å betjene disse knappene, uten å måtte kikke ned.

Kamera

Kameraet er et såkalt PTZ-kamera (Pan-Tilt-Zoom) med god optikk. Vi landet på et Panasonic AW-HE 130 kamera, da dette gir gode bilder, samtidig med at det gir fine overganger mellom de ulike posisjonene (presets) som lagres i kamera. Under oppstarten stiller foreleseren inn det som skal være nærbilde, ut i fra hvor høy man er, og lagrer denne posisjonen. Man kan enkelt skifte mellom dette nærbildet og et total-utsnitt (foreleseren ved siden av skjermen) ved å benytte knappepanelet på bordet.

Foran kameraet har vi plassert en monitor som til enhver tid viser det bildet som streames/tas opp.

Mikrofoner

For at rommet skal være så enkelt å betjene som mulig, endte vi opp med å benytte to takhengte kondensatormikrofoner. En fanger opp lyden rett foran foreleser, og en er stilt inn i mot posisjonen når man snur seg for å peke eller skrive på skjermen. Lyden går gjennom en signal-prosessor som behandler lyden med tanke på equalizing og komprimering. Denne enheten gir også strøm til mikrofonene.

   Øvrig teknikk

Enheten som håndterer alt av lyd og bilde er er Extron SMP-351. Denne kan speile ut bildet fra PC eller dokumentkamera til Smart-skjermen som vises ved siden av foreleseren. På denne måten kan foreleseren være interaktiv med det innholdet som vises på skjermen. Viser man for eksempel en graf, kan man peke og forklare, i stedet for bare å vise bilde av grafen.

Selve styresystemet er programmert i Crestron, da det var et ønske om å beholde alt så likt som mulig det man finner for eksempel i auditorier. Begge disse enhetene kan fjernstyres over nett.

Alt utstyr slås på av en bevegelses-sensor i taket, og slås av når det ikke har vært bevegelse i rommet på en stund.

Det er også montert inn en switch i samme skap for å plassere alt av utstyr i riktige vlan.

Distribusjon

Opptak og streaming, eller begge deler, stoppes og startes direkte fra styrepanelet. Man får en kort nedtelling, og så er man i gang. Når knappen for stopp opptak trykkes, overføres opptaket direkte inn i UiA sin videoplattform som heter Kaltura (https://video.uia.no). Kaltura er igjen knyttet opp i mot Canvas, som er vårt LMS. Dette gjør at det tar ca ett minutt fra man trykker stopp til opptaket er tilgjengelig under «Mine videoer» i Canvas. Derfra kan foreleseren velge hvilke emner videoen skal deles med. Man kan også utføre enkel redigering på videoen om nødvendig.

Opplæring

Like viktig som det er å ha et enkelt og stabilt teknisk konsept, er det å lære ansatte opp til å benytte disse fasilitetene. Det ble kjørt en markedsføringskampanje internt, samtidig med at vi på forhånd hadde utarbeidet noen videoressurser som forklarte bruken av rommet.
https://www.uia.no/selvkjor

I tillegg er nå selvkjørstudio et av punktene på programmet når det kjøres kurs i universitetspedagogikk, slik at alle nye undervisere får prøvd seg.

Erfaringer

Som nevnt øker bruken av rommene både i Grimstad og Kristiansand. Etterhvert har det også kommet til andre måter å benytte studioet på. Ved hjelp av flere kamerautsnitt (presets) på touch-skjermen, kan man velge mellom flere enn det man har på knappepanelet. Vi har også gitt etter for et ønske om å benytte egen laptop, men da på en enkel måte ved at man benytter HDMI-kabelen fra dokumentkamera. Grunnen til at vi i utgangspunktet ikke ønsket å tilrettelegge for tilkobling av egen laptop var flere kilder og økt kompleksitet.

Vi finner stadig vekk små forbedringer som kan gjøres i Crestron programmeringen og styresystemet, og forsøker å oppdatere dette litt etter litt. Alt i alt har vi tro på at studioene stadig vil bli mer benyttet, og kan tenke oss og bygge flere av dem for å øke tilgjengeligheten.