Et par historier
Jeg har vært tiltrukket av digital fortelling helt siden min bror viste meg en historie fra BBC Wales. Historiene fanger oppmerksomhet, men det er kanskje aller mest det store pedagogiske potensialet som gjør at jeg ikke klarer å slippe taket. Denne uken holder Puls kurs i digital fortelling. Bruken økes på UiA og vi både ser og hører at andre høgskoler og universiteter gjør det samme.
Hvorfor digital fortelling? Kanskje fordi det er en så flott og fengende måte å få presentert en historie på. Hvis vi ser på det som kunstfag gjorde for noen år siden «Spor av fortid», er ikke historiene som ligger der gått ut på dato. De er like spennende å se i dag som da.
Digital fortelling kan brukes til så mangt. På nettsiden Stories for Change, er den ene historien mer gripende enn den andre. Det er ingen tvil om at fortellinger berører. Tårene triller når jeg ser dem. Som regel klarer jeg ikke å holde meg på et nettsted over lengre tid. Jeg føler behov for å hoppe fort videre til andre sider. Men når jeg begynner å høre digitale fortellinger, klarer jeg ikke å bryte av. Jeg må høre historiene ferdig.
I løpet av kurset skal vi lage en digital fortelling hver. Det krever en del arbeid, men så står vi forhåpentligvis igjen med historier som kan bruker om igjen og om igjen. Det kan være personlige historier eller historier som forteller om et prosjekt, forskningsarbeid, om en arbeidsplass, problemstilling, et minne… En historie kan i grunnen handle om hva som helst og det er det som gjør det hele så spennende.
Kanskje blir det en historie å se her på beta.uia.no i slutten av uken?
Mens du venter, kan jeg anbefale følgende nettsteder:
Lyst til å lære mer om digital fortelling? Se fortellingene til Tor Jarle Wergeland.
