Lærer mer i eget tempo

Et prosjekt ved Hallgeir Nilsen og Even Åby Larsen, begge ved Institutt for informasjonssystemer, UiA.

Studenter er som alle andre, ulike, med ulike forutsetninger, motivasjon, innsats og fokus. Dette gjør at studenter lærer på ulike måter, og i ulikt tempo. I en del situasjoner er det uproblematisk at vi lærer i ulikt tempo.

I andre settinger, som for eksempel når vi skal lære matematikk eller programmering, er det viktig å lære A før man kan lære B. Ved institutt for informasjonssystemer erfarte vi tidligere at i programmeringskursene var det en del som klarte seg godt, færre midt på, og for mange som ikke fikk med seg stoffet. Utover i semesteret så vi at stadig flere ikke hang med.

På dette tidspunktet hadde vi tradisjonelle forelesninger hver uke, der nye temaer ble gjennomgått, som bygde på foregående tema. Da forutsettes at alle lærer i samme tempo, noe som ikke er tilfelle.

I 2011 startet vi opp med modulbasert opplegg, der alle studentene, ca 60, tar kurset i eget tempo. Dette skjer på følgende måte: Kursinnholdet er delt i 10 moduler. Vi bruker Fronter, og i hver modul er det læringsressurser i form av henvisning til lærebok, video, læringsmål og oppgaver.  Studentene må få godkjent en modul før de kan fortsette med neste. Hensikten med dette er studentene til enhver tid skal arbeide med tema og oppgaver de har forutsetninger for å mestre. Etter 2011, har vi gjort justeringer hvert år, men hovedtanken med «Læring i eget tempo» er den samme.

Som sagt var det tidligere mange med karakterer i nedre del av skalaen. Målet vårt var å flytte flere studenter fra D og E opp mot C.

Tallenes tale er klar. Mens det tidligere var ca 46% med karakterene D og E, var det i 2013 22% og i 2014 28%. Antallet som består i kurset er stabilt rundt 50 til 55. Det er ikke flere som består med nytt opplegg. MEN de som består kurset lærer mer og får bedre karakterer.

Nå arbeider vi med hvordan vi kan få mer variasjon i godkjenning av moduler. Andre som praktiserer læring i eget tempo bruker Peer Review mellom studenter. Vi ønsker også å bruke Peer Review i kurset, men har enda ikke funnet ut hvordan vi praktisk skal gjøre det.

Gir studentene mestringstro: Metoden vi bruker, bygger på to viktige elementer: Det ene er en erkjennelse av at mennesker lærer i ulikt tempo. Det andre er at det å dele kurset inn i ulike ”delmål”, styrker en studentenes mestringsstro; at det de holder på med er noe de kan lære og få til.

Sterk binding og variasjon blant studentene:  Universiteter i alle land opplever at karakterene i programmeringsfag ikke følger den normale kurven, men en del gode karakterer, mange på midten, og så noen dårligere. I programmering er det endel gode karakterer, færre midt på, og flere med dårligere karakter. Dette skyldes at programmering, mer enn andre fag, har såkalt “sterk binding” mellom de ulike modulene som skal læres. Dette betyr at dersom en student ikke har fått med seg en grunnleggende modul er det svært vanskelig å gå videre til neste tema som skal lærers.

I tillegg er det slik at studier innen IT og IS i Norge har forholdsvis flere studenter med svakere karakterer fra videregående. Utfordringen innen undervisning i grunnleggende programmering er derfor å lage et undervisningsopplegg som opprettholder interessen blant studentene.