Bakgrunn

SE-109 Innføring i økonomisk tekning og etikk er et 7.5 studiepoengs innføringsemne som alle studenter ved Handelshøyskolen må gjennomføre. Innholdet i kurset er regulert av den nasjonale bachelorplanen for økonomisk-administrative fag og er utarbeidet av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA). Kurset gjennomføres både i Grimstad (ca 60 studenter) og Kristiansand (ca 340 studenter), og de fleste tar emnet i sitt første semester.

Høsten 2014 overtok førstelektor Torunn S. Olsen og undertegnede, førsteamanuensis Arngrim Hunnes, ansvaret for kurset. Det første vi gjorde var å harmonisere kurset på tvers av Grimstad og Kristiansand (felles litteratur, oppgaver og eksamen samt at vi holdt de samme forelesningene på begge campusene). I to år kjørte vi et tradisjonelt kurs med forelesninger (to timer pr uke) og to større innleveringsoppgaver i løpet av semesteret.

Faget SE-109 er godt egnet til å oppøve studentens refleksjonsevne og akademiske skriveferdigheter. Kurset har således en litt annen tilnærming enn mange av de tallbasert fagene økonomistudentene oftest møter ved en handelshøyskole. Som et ledd i å styrke denne tilnærmingen søkte vi, og fikk midler fra Det digitale universitet (DDU) til en omlegging fra en tradisjonell undervisningsform til videoforelesninger, seminarer og flere skriftlige innleveringer.

Hva ble gjort?

Følgende undervisningsopplegg ble designet:

Videoer

Studentene fikk presentert det faglige innholdet gjennom mange, korte videoinnslag som vi hadde lagd før semesterstart. Hensikten var å trekke ut sentrale momenter fra pensum og gi studentene en start med å lese litteraturen. For å lage videoene valgte Olsen og Hunnes to ulike strategier. Olsen utarbeidet videoene sammen med PULS og Mediesenteret med tilhørende distribusjon gjennom UiA Video (eksempel). Hunnes valgte å lage videoene selv og brukte YouTube som distribusjonskanal (eksempel).

Case og seminarer

For hver uke ble studentene presentert for et case som var forankret i ukens tema og tok for seg et etisk dilemma og/eller en bedrifts tilnærming til samfunnsansvar.

Studentmassen ble delt opp i fem storgrupper i Kristiansand (hver storgruppe på ca 70 studenter), mens kullet i Grimstad dannet én storgruppe. Hver storgruppe ble igjen delt opp i 10 mindre grupper på ca syv studenter, og disse arbeidet sammen gjennom hele semesteret med case og innleveringer.

Den enkelte storgruppe ble samlet en gang i uken for å diskutere caset. En av smågruppene hadde ansvaret for å presentere og lede gjennomgangen. Dette ble gjort for å øke studentenes aktivitet i faget og oppøve studentenes generelle ferdigheter i presentasjonsteknikk. Faglærer var tilstede for å bidra ved behov. Etter storsamlingen måtte hver smågruppe skrive et to siders refleksjonsnotat om caset som ble levert inn via fronter. I løpet av semesteret deltok og arbeidet studentene med 10 case, seminarer og innleveringer.

Deltakelse på seminarene var bare obligatorisk for den enkelte student når denne var del av gruppen som presenterte og ledet gjennomgangen av caset. Innlevering av alle de 10 refleksjonsnotatene var obligatorisk.

Eksamen

Eksamen ble avholdt som en 48 timer gruppebasert hjemmeeksamen hvor studentene arbeidet i grupper på 3-5 studenter med to reelle case. Høsten 2016 dreide det første caset seg om NRK-dokumentaren «Pengepredikanten» mens det andre caset hadde fokus på samfunnsansvar i flyselskapet Norwegian.

Erfaringer pilot høsten 2016

Jevnt over var studentene fornøyd med opplegget. Men basert på tilbakemeldinger både gjennom bruk av SurveyExact og en dagssamling hvor alle tillitsvalgte var invitert foretok vi følgende justeringer før oppstarten høsten 2017.

• En del studenter (spesielt i Grimstad) ønsket å ha noen fellesforelesninger og ikke bare videoer. Vi introduserte derfor fem fellesforelsninger og reduserte antall seminarer og refleksjonsnotater fra ti til syv.
• Størrelsen på storgruppene ble halvert, fra ca 70 til 35 studenter. Dette ble gjort for å øke den enkelte students deltakelse i diskusjonen på seminaret. Vi valgte også å la studentene sitte i en halvsirkel uten tilgang på PC og telefon for å øke oppmerksomheten. Dette siste tiltaket har hatt en stor effekt på studentenes deltakelse i diskusjonen.
• Siden antall storgrupper ble doblet (som følge av halvering av gruppestørrelsen) har vi engasjert tre studentassistener for å avlaste de to faglærerne, med å være til stede på seminarer og gi tilbakemelding på de innleverte refleksjonsnotatene. Dette ser også ut til å være et godt og verdsatt tiltak.
• Høsten 2016 hadde vi problemer med at studentene ikke hadde forberedt seg til seminarene, og dermed ble ikke diskusjonen om caset så fruktbar som vi hadde håpet på. Vi tror at dette har sammenheng med at refleksjonsnotatene skulle leveres etter seminaret. Inneværende høst må studentene levere refleksjonsnotatet før seminaret. Utfordringen nå (som kom opp i midtveisevalueringen) er at flere studenter synes at seminarene ikke tilfører noe nytt utover det gruppen selv har diskutert gjennom arbeidet med refleksjonsnotatet. Dette er en utfordring vi må løse før høsten 2018, det vil si hvordan kan vi organisere studentenes arbeid med både refleksjonsnotatene og seminarene slik at de begge oppfattes som relevante og nyttige.
• Studentene bruker ulike tilnærming og verktøy i presentasjonen og gjennomgang i seminarene. PowerPoint og Kahoot brukes mye for å innlede til diskusjon. I tillegg benyttes summegrupper og rollespill.
• Vi bruker Fronter for å legge ut dokumenter etc. Men i den daglige kommunikasjonen med studentene har vi valgt å bruke Facebook som er langt mer effektiv. En egen facebook-gruppe for hver gjennomføring av kurset blir opprettet: https://www.facebook.com/groups/SE109H17/ .

Oppsummering

Det er utfordrende å lage et alternativt undervisningsopplegg for en stor studentmasse (ca 400 studenter). Men erfaringene fra høsten 2016 og 2017 (så langt) viser at vi er på riktig vei. Det er mulig å kombinere forelesinger, videoer og seminarer med kravet om høyt antall skriftlige innleveringer. Når det er sagt så kreves det mye organisering rundt opplegget, produksjon av videoer, skaffe til veie relevante case og involvering av ekstra undervisningspersonell. Det er planlagt utarbeidelse av en fagartikkel hvor erfaringene med, og resultatet av omleggingen blir diskutert grundigere.