DDU- prosjekt: Blended Learning i sykepleierutdanningen – bruk av simuleringslaboratorium i læring av sykepleie

Prosjektets bakgrunn

Hvordan forberede 1 års sykepleiestudenter best mulig til sin første praksisperiode i studiet (ved hjelp av simulering)?

Et viktig spørsmål for prosjektgruppen var: Er det mulig å integrere ferdigheter og teoretisk kunnskap ved hjelp av blended learning, slik at det gir (mening) læring for studenter 1. år i bachelorstudiet å simulere en realistisk pasientsituasjon?

Vi har ikke hatt simulering med 1. års studenter tidligere her på UiA. Det nye med dette prosjektet var blant annet at studentene fikk se film(med ett eksempel på en løsning av case/pasientsituasjon) før de skulle gjennomføre simulering selv. Det er ingen krav til praktisk erfaring for å bli tatt opp på sykepleiestudiet. Like over nyttår skal studentene ha sin første praksisperiode. Da skal de ha praksis i åtte uker på sykehjem.

Simulering er en læringsmetode som brukes mer og mer innen helsesektoren, både i utdanninger og blant yrkesutøvere. Den har sitt utspring fra fly- og oljeindustri. Det overordnede målet for bruk av simulering er sikkerhetsforbedringer og reduksjon av menneskelige feil. I sykepleie er det særlig i videreutdanning, akutt- og intensivmedisin at simulering har vært i bruk. De siste årene er metoden også mye mer brukt i bachelorutdanning(først og fremst i 2. og 3. år her på UiA). Vanligvis får deltakere i simulering bare muntlig og/eller skriftlig beskrivelse av et case eller en pasientsituasjon som skal løses. Som regel er det lagt inn utvikling underveis og/eller overaskende hendelser i casen, som deltakerne ikke får vite om på forhånd.

Kort fortalt består metoden består av følgende faser:

  • Briefing: gjennomgang av case og læringsmål for seansen, gjennomgang av lokale, utstyr og simulator(i vårt tilfelle en pasientsimulator/dukke)
  • Scenario simulering: gjennomføring av case. Det gis ulik informasjon til de ulike deltakerne i casen (operatør( den som styrer simulatoren/dukken), facilitator(den som leder seansen), deltakerne(som har ulike roller i casen) og observatører).
  • Debrifing: Beskrivelse, analyse og anvendelse. Hva skjedde? Hva gjorde du bra( en runde på det).Hva så observatørene? Deretter veiledning i forhold til læringsmål og vurdering av hva som kunne vært gjort annerledes og/eller bedre.

Utvikling og implementering

Prosjektgruppen valgte ”vitale tegn” som fokus for simuleringen. Dette var et av høstens temaer både i sykepleiefaget, anatomi og fysiologi. Så ble det utviklet et realistisk pasientcase. Deretter ble casen filmet, med undervisere fra sykepleieutdanningen i rollene. (I tillegg var Gunnar Horn fra Puls med i en liten rolle).

I den ferdige filmen ble det også lagt inn spørsmål(seks stykker) til refleksjon og ettertanke. Hensikten med spørsmålene var at de skulle inspirere til integrering av teoretisk kunnskaper og praktiske handlinger hos studentene.

Det ble også laget to korte filmer med innføring i ulike deler av læringsmetoden. Målet var å gi studentene en forståelse av hva simulering består av, hva som er formålet med metoden, i tillegg til eksempelet på løsning av case/pasientsituasjon.

Gjennom hele høsten har studentene trent som vanlig på ulike tekniske prosedyrer som for eksempel blodtrykksmåling, telling av puls og respirasjon. Parallelt har de fått teoretisk undervisning i sykepleie, anatomi og fysiologi blant annet om respirasjon, sirkulasjon osv. Det ble også utviklet en ”bank” av teoretiske kunnskapsspørsmål til bruk i undervisningen om vitale tegn i sykepleie (ved hjelp av Kahoot). Hensikt med denne var understreke viktigheten av teoretisk kunnskap som grunnlag og bakgrunn for praktiske handlinger i sykepleie.

Det ble også laget et informasjonsheftet med: en kort innføring om simulering som metode, beskrivelse av casen/ pasientsituasjonen, lenker til film og et par nettressurser knyttet til temaet(samt oversikt over den praktiske gjennomføringen av simulering).

Heftet ble gjort tilgjengelig for studentene på Fronter 10 dager før simuleringen startet. Samtidig ble det også gitt en kort muntlig informasjon til studentene om dette.

Gjennomføring av simulering var også nytt for en del av lærerteamet i 1.år. Det ble derfor gitt informasjon om prosjektet tidlig til denne gruppen, og det ble gjennomført opplæring(4 timer) i bruk av simulatorene/dukkene for alle underviserne i 1. år.

Selve simuleringen ble gjennomført ved hjelp av alle undervisere knyttet til 1. år, i løpet av fire dager samtidig både i Grimstad og Kristiansand (for alle studentene) i uke 45.  Alle studentene deltok i 1 simulering.

Fra debriefing: Hva skjedde? Kunne du gjort noe annerledes? Finnes det bedre måter å gjøre dette på?

Erfaringer og resultater

En uke etter gjennomføring av simuleringen fikk studentene tilsendt en lenke(på sms) til en survey. Samtidig fikk de en kort muntlig informasjon om undersøkelsen i forbindelse med en forelesning. Hensikten var å undersøke studentenes opplevelse av og erfaring med filmene og simuleringen.

Resultater av spørreundersøkelsen

224 av totalt 296 studenter har svart på undersøkelsen. 88% av dem som har svart, hadde sett film før simulering. 95% vurderte dette som en veldig nyttig eller nyttig forberedelse (henholdsvis 71% og 24 % ). Visning av filmene  ble logget automatisk. Visningstallene tyder på at en del studenter faktisk hadde sett film mer enn en gang.

Betydning av å ha sett film på forhånd:

Gjennomgående kommentarer fra studentene var at: det å ha sett film førte til at de følte seg godt forberedt til det de skulle utføre i simulering.

”Det hjalp å se hva simuleringen skulle gå ut på før man ble kastet inn i det selv! Det føles så mye bedre når man kan psyke seg opp på hva som skal skje”. Eller: ”Synes det var veldig nyttig å være godt forberedt både å lese og se filmen før simuleringen, slik at selve simuleringen ble en god opplevelse”

En annen effekt av å ha forberedt seg ved ved hjelp av film var trygghet. ”Dette er en ny opplevelse for de aller fleste, og da er det beroligende å i alle fall vite sånn cirka hva som møter en”.

”Det gjorde simuleringen mindre skummel og fikk ting inn i perspektiv om hva vi faktisk skulle gjøre”. Det ble også pekt på at denne måten å forberede seg på var tidsbesparende i forhold til å gjennomføre simulering: ”Filmen var god, slik at vi visste hva som skulle skje og hva vi skulle gjøre. Det gjorde at selve simuleringen tok mindre unødvendig tid” og ”er du ikke forberedt brukes det mye unødvendig tid på å gå gjennom caset, hva vi skal gjøre osv, istedenfor å bare sette i gang med en gang, og lære mest mulig ut av det”.

Å se sammenheng mellom teori og praksis ble blant annet beskrevet slik: ”Jeg lærte mye av å observere et mer «virkelig scenario», og hvordan man skal dra inn kunnskapen vi har lært i en slik situasjon”. Eller : ”Jeg lærte å bruke teorien jeg har lest meg opp på! Jeg synes grunnleggende sykepleie bøkene er veldig tunge å lese så det var en befrielse å få brukt teorien i en så virkelig sammensetning!! Håper vi får mer av dette!” og ”Virkelighetsnært og veldig realistisk. Informativt og spennende. Veldig interessant og relevant spesielt for dem som ikke har jobbet innen helse før”. Eller ganske ganske enkelt er det: ”Viktig å kunne mye om kroppen for å vite hvordan man skal fremtre i en kritisk situasjon” og at: ”…. det var en god måte å få utøvd allerede lærte kunnskaper på en litt mer seriøs måte enn når vi gjør det på hverandre i klinikken”.

95 % svarte at de opplevde det som svært nyttig eller nyttig å lære på denne måten med kombinasjon av film og simulering. 89% tror dette har bidratt til å gjøre dem bedre forberedt til praksis . ”Jeg fikk mer forståelse av hvordan det foregår i praksis. Jeg likte godt at vi fikk et lite innblikk i praksisdelen”. Eller ”…..Vi gikk også gjennom hvordan dette kan være en læring til virkelige situasjoner ute i yrket”. Det ble også pekt på at: ”Jeg har lært litt mer av hvordan det kommer til å bli i praksis når vi faktisk blir satt til å måtte gjøre slike ting på egen hånd…”. Selve læringsprosessen ble beskrevet på denne måten av en av studentene: ”Man lærer mye mer ved å utføre handlingene selv i stedefor å lese om det. Det ble mer likt som en ekte situasjon som kunne ha skjedd på sykehjem/sykehus. Dette gjorde at man kom inn i et annet mindset enn man gjør på øvingsavdelingen og det man utfører selv setter seg mye mer enn det man leser om”.

Det var også et gjennomgående ønske om mer av denne typen læring fra studentene. Når underviserne også ønsker å fortsette å bruke denne måten å jobbe på gjelder det å fortsette og å utvikle blended learning undervisningsmateriell. Takk til DDU for midler og mulighet til å gjennomføre prosjektet!

You may also like...

Legg igjen en kommentar