DDU-prosjekt: Veiledning i alpinidrett

vlcsnap-2015-03-24-14h36m02s211_resize_size-largeReflection in action – veiledning ved bruk av videofeedback i bakkeundervisning.

Prosjektets bakgrunn

Veiledning av studenter i situasjoner hvor praktisk ferdigheter skal utvikles byr på en rekke utfordringer. Dersom innlæringssituasjonen i tillegg er utendørs og tidvis under krevende forhold vil det for lærer/instruktør være utfordrende å få til et dynamisk samspill mellom observasjon, veiledning og korreksjon. Samspillet mellom disse tre aktivitetene er avgjørende for veiledningens kvalitet. Utgangspunktet for prosjektet er grunnopplæring i bakketeknikk på snowboard, alpint og telemark for idrettsstudenter. Det bygger på antagelsen om at teknologi kan bidra til å utvikle god veiledning i krevende praksissituasjoner.

Moderne teknologi gir stadig bedre og enklere muligheter for video-/lydopptak, avspilling og deling av ulike typer informasjon og kommunikasjon. Bruk av teknologi i alpinsammenheng er ikke uprøvd. Men med dagens teknologi og effektive/sømløse løsninger i form av trådløse hjelmkameraer og portable nettbrett, har det åpnet seg en ny plattform for videoopptak under øvelse. Opptakene kan brukes umiddelbart som grunnlag for veiledning, korreksjon og instruksjon «midt i bakken».

Prosjektets mål

Målet med pilotprosjektet har vært tredelt:

  1. å utforske nettbrett og hjelmkamera som plattform for observasjon og veiledning av idrettsstudenter under praktisk opplæring i snowboard, alpint og telemark.
  2. å undersøke hvordan digitalisert observasjonsmateriale virker inn på veiledning og feedback ved ferdighetstrening.
  3. å utvikle metoder og strategier som utnytter digitalisert observasjonsmateriale til å øke muligheten for «reflection in action» og dermed veiledningens kvalitet.

Pedagogisk bruk

Moderne hjelmkameraer kombinert med nettbrett gir nye pedagogiske muligheter.

Metoden som har blitt benyttet har i korte trekk vært som følger:

  1. Instruktør identifiserer problemmomenter som det fokuseres på å arbeide med og disse filmes i en kort snutt på maksimalt 20 sekunder.
  2. Instruktør stopper student og henter fram mini-nettbrett fra lomma. På få sekunder hentes filmsekvensen fra hjelmkamera og inn i analyseprogram på nettbrettet.
  3. Instruktør gjennomgår sekvensen med studenten, gjerne med bruk av slow motion og markeringsmulighetene i analyseprogrammet (se skjermdump ovenfor).
  4. Øvelsen gjentas om nødvendig.

Videoen ovenfor viser det som foregår metodens punkt 3: Identifisering av nøkkelpunkter i analyseprogram på nettbrettet.

Fra utprøving og eksperimentering – til utvikling

Prosjektet har de siste fire vintersesongene vært i utprøving hvor utstyret og den pedagogiske opplegget har blitt systematisk testet ut og justert fortløpende.

Den tekniske løsningen har blitt utbedret for hvert år og ny teknologi har blitt tatt i bruk fortløpende ettersom den har blitt tilgjengelig:

Studieår Hardware Software
2012-13 Kamera: GoPro Hero 3 og Drift HD Ghost
Nettbrett: Apple iPad mini 64GB
Coach’s Eye 2.1 og GoPro App 1.0
2013-14 Kamera: GoPro Hero 3+ og
Nettbrett: Apple iPad mini 2 64GB
Coach’s Eye 3.3 og GoPro App 2.0
2014-15 Kamera: GoPro Hero 4 og
Nettbrett: Sony Xperia Z3 Tablet Compact
Coach’s Eye 4.8.1 og GoPro App 2.6
2015-16 Kamera: GoPro Hero 4 og GoPro Session
Nettbrett: Sony Xperia Z3 Tablet Compact
Coach’s Eye 5.3.3 og GoPro App 2.9

Erfaringer

img_2579_size-largeBasert på egne erfaringer og med støtte i intervjumaterialet fra studentene som har deltatt i prosjektet kan vi si følgende:

  • Metoden er velegnet til å «plukke bort» feil som ikke studenten selv ser og som ikke muntlig tilbakemelding er i stand til å poengtere tydelig nok.

Det var nyttig, ikke minst fordi jeg veldig tydelig fikk se hva jeg måtte jobbe med. Rart å se seg selv fordi jeg kjørte annerledes enn jeg trodde jeg gjorde og dermed lærte jeg raskere.

Man kunne se hva som var galt i stedet for å bare bli fortalt hva man gjorde galt.

  • Metoden egner seg best når man jobber med mindre studentgrupper fordi det er en forutsetning at man får tid nok til én-til-én instruksjon.
  • Det at man bruker film var i seg selv en motivasjonsfaktor for studentene:

Blir mer engasjert når jeg vet jeg blir filmet.

  • Kvalitet på utstyr er viktig! Utstyret som ble brukt tidlig i prosjektet hadde to ulemper: Lyssvake skjermer og treg overføring fra kamera til nettbrett. Dette gjorde at i lyse omgivelser (snø og sol) ble det utfordrende å se hva som foregikk på skjermen, samt at det ble unødvendig mye venting mens filmsnutten ble overført til nettbrettet. Begge disse problemene ble «luket bort» i nyere utgaver av maskin- og programvaren.
  • Det er en metode som krever trening, også fra instruktørens side:
    • Man må vite hva man skal filme
    • Viktig å plassere seg riktig slik at man tydeligst får fanget de momentene man er ute etter
    • Man må drille teknikk med kamera/nettbrett (starte filming, stoppe filming, overføre, analysere) slik at avstanden mellom aktivitet og tilbakemelding blir så kort som mulig og ventetid reduseres til et minimum.

Stein Erik Skaar

Seniorrådgiver ved Pedagogisk utviklings- og læringssenter (UiA PULS), Universitetet i Agder

You may also like...

Legg igjen en kommentar